fredag 14. oktober 2011

Verdens beste magikongress

La oss slå det fast en gang for alle; Magic Weekend i Lund er verdens beste kongress for magikere. Dette er ikke ord jeg kommer med i ren eufori etter årets begivenhet, men disse blir sagt av internasjonale artister som kommer hit for å opptre, av publikummere og veltrente kongressløver. Jeg bare føyer meg i rekken blant beundrere av de menneskene som gjennom 25 år har bygget opp en magisk oase i universitetsbyen Lund. Ja, i år feiret Magic Weekend sine 25 år og hvilken fest det ble!
Innovasjon
Hvorfor er akkurat denne best? Svaret er ganske enkelt: innovasjon. Arrangørene byr oss hverken klamme bedrevitende tryllenerder blant artistene, eller kjedelige kvasimesterskap, men det beste av artister fra verdensscenen av performance-artister. Jeg bruker dette begrepet bevisst, selv om det ikke finnes en god nordisk oversettelse av performance. Men det er performance vi får se. God scenekunst rett og slett. Om det er tryllekunst, teater eller standup artistene bedriver blir, satt litt på spissen, irrelevant i forhold til den magien de skaper på scenen gjennom sin kommunikasjon med publikum, sitt nærvær på scenen og tolkninger av tryllekunsten.
Et prakteksempel er den herlige Andrew Goldenhersch. Etter hans show på fredag kikket Jan Gallo og jeg på hverandre og spurte oss; hva var dette? Vi klarte ikke helt plassere eller kategorisere det vi hadde sett, men konkluderte raskt med at mannen var den fødte entertainer. Med sin pene, lave stemme og velpleide språk, holdt han forsamlingen i spenning og økende beundring der han presenterte noen av magiens riktig gamle effekter på en helt ny måte. Han var alene på en nesten tom scene. Magien lå i hans overraskende tolkninger av effekter som Misers Dream, svelging av synåler og utbryting fra tvangstrøye. Dette er effekter det nesten burde være forbudt å utføre av ordinære tryllekunstnere, så lenge de skal bruke bestefars presentasjonsform. Å bryte ut av en tvangstrøye med et egg i hver hånd uten å knuse disse, var premisset Goldenhersch ga oss i sin tolkning. At eggene forvandlet seg til levende høner i det han slipper ut av trøyen, var en selvfølge for Goldenhersch. Mannen fikk stående applaus!
Akademia i magi
De fleste applauser denne helgen ble avgitt stående til plystring og bravorop. Lørdagens show sitter i som det beste showet kongressen har hatt siden jeg deltok for første gang i 1999. Fellesnevneren for alle kunstnerne er, foruten innovasjon, utdannelse. I fjor fikk vi møte magi som universitetsfag der det kom universitetsutdannede koreanske tusenkunstnere og tok oss med storm. I år er det den kinesiske Ma Yanyan som har gitt oss noe å tenke på. Ikke bare var hun en fremragende kortmanipulatør, men hun danset en vakker og krevende ballett til sine produksjoner av kort og parasoller. Det var en føttenes og hendenes ballett som ble forent til et helt spesielt kunstuttrykk.
Eric Buss er også et navn verdt å merke seg. En genuin lekenhet preget hans opptreden, som var tuftet på prinsipper innen improvisasjonsteater slik han har studert det ved teaterskolen Second City i Hollywood. Til musikk av Strauss produserte han et hundretalls tøyormer til stor begeistring i salen.
Det er mange og mye som fortjener omtale. Men til sist vil jeg nevne en person. Det er fordi han var først. Jeg mener selvsagt Flip fra Nederland. For siste gang viste han sin berømte akt med manipulasjonseffekter med tryllestaver - en skildring som ikke dekker det flotte han faktisk utretter på scenen. På en tid der andre stod i livkjole og gjorde duer, endret Flip uttrykket for tryllekunstneren gjennom sin avantgardistiske stil. En stil som er grunnlaget for mange av dagens manipulasjonsakter. Men Flip var først. Tusen takk, Flip!
Bravo
Tidenes beste Magic Weekend er over. Jeg forventer ikke at årets storslåtte program skal toppes til neste år. Men dette er sikkert: kongressen har etablert seg som et enestående sted for faglig inspirasjon og innovasjon for oss utøvere og som en varm, fargerik og hjertelig møteplass for magiens venner. At nordmennene er i et ekstremt mindretall, forvirrer meg i det jeg roper et hipp hurra for jubilanten, og et bravo, bravo til Gay Ljungberg og hans medarbeidere.

Kristine Hjulstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar